Nå er én uke med familieferie gjennomført. Det er deilig å få litt skikkelig kvalitetstid med familien.
Vi tilbragte tre dager ved Femunden i en knøttliten, langt fra velutstyrt campinghytte. Mamma hadde en syk trang til å padle kano, noe hun aldri har gjort før i sitt 50 år lange liv, og vi bestemte at tiden var inne. Vi fikk leid kanoer og lagt ut på en flere kilometer lang padletur oppover Femunden. Vannet var blikkstille, og himmel gjenspeilet seg i sjøen. Jesssssssus, det var vakkert.
Vi dro også på sykkelturer. Ja, vi er dødsspreke.
Etter Femunden reiste vi videre inn til Grimsdalen. Dovre Nasjonalpark er flott. Vi hadde leid en liten seter, og da prater vi null elektrisitet, null dekning, null innlagt vann, og null skikkelig do. Likevel...det hele har en svær nedstressende effekt, og å høre knitring fra peisen og se sauer, kuer og hester beite like utenfor vinduet er en behagelig forskjell fra hverdagen og tilværelsen som dominerer de resterende 51 ukene av året.
Sammenlagt gikk pappa og jeg 55 kilometer på diverse turer over de fem-seks dagene vi var i Grimsdalen. Vi gikk opp på flere topper i området: Streitkampen, Kattuglehøi og Gravhøe. Det er noe eget ved å gå tur over tregrensen. Alt er så åpent, og jeg liker det langt bedre enn å gå tur i en deprimerende, mørk skog. Dessuten kan en være så heldig å se reinsdyr. Og jeg liker alltid å tenke at julenissen sikkert liker Norge litt bedre enn mange andre land siden han lar dem bo hos oss utenfor julesesongen. Team Santa.
På den tredje dag våknet jeg til snø. S n ø. Lord. Norge. Hva skjer. I ren befippelse løp jeg ut for å konfirmere det jeg så fra vinduet, og sannelig - sannelig snødde det. I juli. Oh, Norway.
Det var noen deilige dager. Mat, tur, lesing og fjell.
Flotte bilder. Deilig med en uke med "null" av alt. Det gir ro i sjel og sinn.
SvarSlett