mandag 23. juli 2012

Syv og tredve mil nordover, litt øst og oppover..

Nå er én uke med familieferie gjennomført. Det er deilig å få litt skikkelig kvalitetstid med familien.

Vi tilbragte tre dager ved Femunden i en knøttliten, langt fra velutstyrt campinghytte. Mamma hadde en syk trang til å padle kano, noe hun aldri har gjort før i sitt 50 år lange liv, og vi bestemte at tiden var inne. Vi fikk leid kanoer og lagt ut på en flere kilometer lang padletur oppover Femunden. Vannet var blikkstille, og himmel gjenspeilet seg i sjøen. Jesssssssus, det var vakkert.
Vi dro også på sykkelturer. Ja, vi er dødsspreke.

Etter Femunden reiste vi videre inn til Grimsdalen. Dovre Nasjonalpark er flott. Vi hadde leid en liten seter, og da prater vi null elektrisitet, null dekning, null innlagt vann, og null skikkelig do. Likevel...det hele har en svær nedstressende effekt, og å høre knitring fra peisen og se sauer, kuer og hester beite like utenfor vinduet er en behagelig forskjell fra hverdagen og tilværelsen som dominerer de resterende 51 ukene av året.

Sammenlagt gikk pappa og jeg 55 kilometer på diverse turer over de fem-seks dagene vi var i Grimsdalen. Vi gikk opp på flere topper i området: Streitkampen, Kattuglehøi og Gravhøe. Det er noe eget ved å gå tur over tregrensen. Alt er så åpent, og jeg liker det langt bedre enn å gå tur i en deprimerende, mørk skog. Dessuten kan en være så heldig å se reinsdyr. Og jeg liker alltid å tenke at julenissen sikkert liker Norge litt bedre enn mange andre land siden han lar dem bo hos oss utenfor julesesongen. Team Santa.

På den tredje dag våknet jeg til snø. S n ø. Lord. Norge. Hva skjer. I ren befippelse løp jeg ut for å konfirmere det jeg så fra vinduet, og sannelig - sannelig snødde det. I juli. Oh, Norway.


Det var noen deilige dager. Mat, tur, lesing og fjell.

torsdag 12. juli 2012

Today I met a trønder.

Det var et stort øyeblikk. Jeg lærte litt om karsk og barter. Trønderen in question er min kjære Beates kjæreste, Lars. (He's a keeper, Beate.) Jeg lagde eplepai og jordbær til dem, og de ga meg en flaske vin og en pose med Daim. Fair deal.

Jeg spiste annen god mat i dag også! Pappa kjøpte take away sushi på Bambus i Sandvika. Om du liker god mat (ALL OF YOU.) - spis middag på Bambus en gang. Det er etter min mening den beste restauranten i Sandvika. Så, løp.

Så skal jeg blogge litt om malingskraping. Eller ikke. Ok, litt. Jeg har vondt i hendene. Om foreldrene deres foreslår at dere skraper av all maling på gamle dører - IKKE gå i fella. Bare om betalingen er god vil det være verdt det. Og ikke hør på P4 når dere jobber....for de spiller samme sangene om og om igjen. Og "variert musikk" er en løgn. ARGH, kjenner sinnet koke bare ved å tenke tilbake på de fire timene med P4 jeg såvidt overlevde.

Jeg føler meg så mektig når jeg blogger. Hele verden har potensialet til å lese mine ord. Oh, the pressure. Det er ikke så lett å finne balansen mellom store tanker og ubetydelige detaljer fra livet mitt. Jeg har nok en forkjærlighet for de ubetydelige detaljene. Og strengt tatt er de ikke ubetydelige heller. Så det får bli hva det blir! Lover å løse verdens fattigdomsproblem siden. Men først. Ferie.

tirsdag 10. juli 2012

Enkelt Og Greit.

Det er trafikalt-grunnkurs-mannens tre favorittord i hele verden. Jeg gikk ut av telling på hvor mange ganger han avslutter setninger og temaer med den vesle frasen. "Og slik er det. Enkelt og greit."
I dag var kurskveld nummer to, og i morgen har jeg den siste. THEN, my friends.....then... blir det tid for å sette meg bak rattet og vise universet at jeg var skapt til å kjøre bil. Dessverre er kurset nærmest uutholdelig kjedelig, og det krever alt jeg har av viljestyrke for å ikke gjespe, sovne eller dø. Drømmen om sertifikatet keeps me going. Og Bolla da. Det er fint å ha lillebror der.

Jeg nyter ferien ellers. Mamma og pappa har vært generøse nok til å gi meg sommerjobb, og jeg tilbringer utallige timer med å skrape maling av dører så de kan males på nytt. Det hele er en særdeles innviklet prosess som krever høy intelligens og ubegrenset muskelkraft. Med andre ord er jeg perfekt for jobben. Hittil har lillebror og jeg skrapet to dører rene for maling. Gud, vi er for flinke.
Det er snart på tide å skaffe meg en "ordentlig" jobb også. En med fancy arbeidskontrakt og slikt. Snart. Till then.

Tenkte å poste noen bilder jeg tok for litt siden. Espressohhh.

OG jeg kjører et nytt design nå. Følte for å oppdatere bloggen litt nå som jeg går inn i en ny fase i livet igjen. Dette er ikke lenger en ren utvekslingsblogg, og jeg ønsket ikke at utformingen skulle bære preg av utveksling anymore. Så. Neste punkt på listen er å endre bloggadresse, men DET orker jeg ikke tenke på helt ennå. Ush.

søndag 8. juli 2012

Mmm Mmm Mmm Mmm

50 shades of grey. Det er absolutt tittelen på en populær, bestsellende erotisk roman, men jeg vil påstå det også er en passende beskrivelse på norsk sommer. Her sitter jeg med et fint utvalg av shortser og sommerkjoler jeg gikk til anskaffelse av i USA, og jeg har ingen bruk for dem whatsoever. Jeg begynner å tro at dette er en straff fra oven for at jeg allerede har hatt "sommer" siden februar. So unfair. DEAR GOD FORGIVE ME.

Nuvel. Jeg har bestemt meg for å ikke la regn og gråvær hindre meg i å leve livet denne sommeren. Det blir grillinger og hygge uansett. Fredag var jeg på grilling hos Maud. Tok masse bilder. Jeg må bare sitere min amerikanske venninne Alex fra da hun så bildene: "I'm jealous of how classy you Norwegians are." Norsk grilling er ikke helt som amerikansk BBQ. Misforstå meg rett; BBQs er supre, men nordmenn vet også hvordan man griller. Og vi kan det med tilbehør.

Guro kom til grillingen! Hun kom hjem den morgenen, men søvnmangel stoppet henne ikke fra å komme til Maud. Aww, Guro. I missed you. Jeg er så glad for at du var i USA også, og ikke minst at vi fikk vært sammen over nyttår! :D

I går hadde jeg noen venner over til middag. Det er lenge siden jeg kokkelerte, men jeg må fader meg si at jeg fortsatt vet hva jeg driver med. Ikke for å skryte..........MEN DET VAR SÅ VELLYKKET. Høh.
Det tok seks timer å perfeksjonere det hele, men det var verdt det.

søndag 1. juli 2012

En utvekslingsblogg uten utveksling

Så lenge siden eventyret begynte.
Nå sitter jeg her og lurer på hva jeg skal gjøre med denne perlen av en blogg. Jeg har jobbet og slitt for den i  over et år nå. Uten tvil, jeg stortrives med å blogge, og det har vært en glede å dele mine tanker og genistreker med offentligheten. Men. Nå sitter jeg her med en blogg som plutselig ikke har et klart og tydelig purpose lenger. Hva gjør jeg? Jeg har delt hverdagen og livet mitt i USA gjennom et år, men vil noen fortsatt finne bloggen interessant lesestoff videre når USA-delen av konseptet er tatt ut av ligningen? Vi får se. Kanskje jeg får en umettelig lyst til å dele tanker om det å være i Norge igjen, eller diskutere verdensproblemer og deretter løse dem alle. Det hadde vært noe.

Først kan jeg jo begynne dette USA-blogg-blir-til-bare-Merete-blogg-prosjektet med å fortelle litt om mine siste to og en halv uke her i landet. 18 dager har jeg vært her nå. Det føles som om jeg har vært her mye lenger, men samtidig er jeg også bare i begynnerstadiene av tilvenningsprossessen. Jeg møter på nye norske ting jeg har savnet hele tiden, eller bare ting som er veldig norske. Som da jeg så Lano-flasken henge i dusjen. Jeg bare: "Oh, Norge." Og da jeg deretter innså hvor knøttsmå beholdere alt selges i her i landet. Og de skyhøye prisene som gir meg lyst til å krympe sammen og dø. Eller bare begynne å vedde på hester eller vinne i Lotto. Nei, men seriously. Små sjampoflasker, små alt. Og høye priser. En kopp kaffe til 40 kr? Og en vaffel til 25? WHAT IS THIS.

Ellers har jeg fått eggdilla. De spiser jo søren meg ikke egg med skje i USA. Den siste uka har jeg spist 1-2 egg hver dag. 6,5 minutter i kokende vann. 2 minutter nedkjøling. Perfeksjon. Jeg må ta igjen for mangel på egg-med-skje.
En annen ting jeg har begynt å venne meg til er å være voksen. Endelig betyr det noe å være 18. Jeg har vært på vinmonopolet, høhøh. Så ufattelig voksen. At det går an. Snart tar jeg trafikalt grunnkurs også (litt på etterskudd, men pfffthh), og etter et par ganger på veien tar jeg førerkortet, og da blir jeg fader meg det vokseneste voksne mennesket i verden.

Jeg har tilbragt en uke på hyttetur med herlige venner. Spille spill, gå turer, lage mat sammen, sove, handle, tur til Grimstad, båtturer, bading og mye kos. Badingen var nok ikke det lureste jeg har gjort for nå ligger jeg på sofaen, overbevist om at jeg har lungebetennelse, streptokokker og kanskje kreft. Mulig at jeg bare er lettere forkjølet og har litt feber.
Det er overraskende hvor lett det er å gli inn i vennegjengene mine igjen. Føles ikke som om jeg har vært borte i det hele tatt. :D

Siste ting jeg vil dele med verden i dag er at min nydelige venninne Kendall kommer på besøk til meg og Norge i slutten av måneden! WohoooO! Dette blir så bra :D